Medmenneskelighet: husk at de fleste av oss gjør så godt vi kan!

Om du bare skal dele én ting i dag, så håper jeg du vil dele dette. Det handler om noe som jeg ofte lurer på, nemlig hvorfor det er så mange av oss som føler at vi har rett (og noen ganger plikt) til å kjefte på folk vi ikke kjenner! Folk som, i de aller fleste tilfeller, bare gjør så godt de kan ut fra de forutsetningene de har.

Grunnen til at jeg følte at jeg ville skrive om dette nå, kom av noe jeg opplevde i matvarebutikken i går, og som jeg egentlig har sett flere ganger tidligere også, og det er IKKE greit!

Man plystrer ikke for å få kontakt med kassadamer!

(Eller på servitører, for den saks skyld.) Man kan plystre på hunder. Mennesker plystrer man ikke på – det har med normal folkeskikk å gjøre. Vi mennesker forstår setninger med flere ord satt sammen, og derfor kan vi oppnå kontakt med hverandre med ord. Det er faktisk litt nedverdigende å bli plystra på, jeg har opplevd det selv da jeg jobbet i serviceyrker en del år tilbake.

Handlevogner. Illustrasjon fra Pixabay. Bilde.Men i går så jeg det altså igjen. Jeg sto ikke så langt unna kassa, og så da en godt voksen mann som plystret akkurat som man gjør på hunder, for å få kontakt med hun som skulle ekspedere. Hun kom springende, og han følte det også nødvendig å fortelle henne at «hvis du vil ha noen penger av meg så får’u være i kassa da vettu». Med en lett spydig stemme. Trodde han ikke at hun visste det fra før? Og hvordan reagerte hun? Hun var like blid!!!

Da det var min tur til å bli ekspedert hadde mannen gått ut, og jeg spurte henne hvordan hun klarte å være så blid mot en som plystret på henne som en hund. Det må legges til her at jeg handler en del i den butikken, og har snakket mye med henne. Hun vet at jeg har jobbet som kassadame tidligere selv, og har opplevd mye snodig. Derfor følte hun det nok trygt å fortelle at hun får en god del kjeft av kunder, nesten daglig.

Hva??? Kjefter kundene på deg? 

Sinna hund. Illustrasjon fra Pixabay. Bilde.Joda, de kjefter. Vi nordmenn vil jo ha så billig mat som overhode mulig, men samtidig forventer vi visst at butikkene skal være fulle av folk som skal stå på pletten for oss til enhver tid. Det sier seg vel selv at det ikke går an … Så i denne butikken er alle ansatte nødt til å hjelpe til med varepåfylling og rydding, og jeg synes de gjør en sabla god jobb. Butikken er alltid ren og pen, og de ansatte der er utrolig hyggelige og hjelpsomme. Men de har ikke mulighet til å ha en ansatt i kassa hele tiden, det koster faktisk en del penger å ha et menneske sittende uvirksom. Og når det da ikke er noen kunder som skal betale, så må de ut og rydde.

Og det får de da kjeft for. Jeg blir helt matt. Hva med å vise litt medmenneskelighet?

Det er lov å bruke hodet litt – disse menneskene gjør faktisk så godt de kan. Rop gjerne når du står ved kassa og skal betale, men da kan du gjøre det på en hyggelig måte. Det er antakelig stressende nok å måtte springe fram og tilbake, om man ikke skal få kjeft av kundene i tillegg.

Har vi blitt en nasjon av bortskjemte sutreunger?

Det er nok mange av dere der ute som opplever mye av det samme. Jeg kan se for meg at det er en del utsatte folk i diverse offentlige etater som får så øra flagrer innimellom. Dørvakter på utesteder. Bussjåfører. You name it. Folk som har bestemte arbeidsoppgaver, og som prøver å gjøre dem så godt de kan. De har krav på seg fra ledelsen til å gjøre sånn-eller-slik, de skal måles i alt de gjør, og de prøver så godt de kan å gjøre jobben sin.

Jeg er klar over at det finnes slendrianer her og der. Slasker og døgenikter som ikke gidder å gjøre noe som helst. Men de aller fleste av oss klarer å se forskjell på en som ikke gidder, og en som bare ikke gjør akkurat det som VI synes vedkommende burde gjøre!

Sinna unge. Illustrasjon fra Pixabay. Bilde.For det er vel litt der det ligger? Vi bor i ett av verdens aller beste land å bo i, og det tror jeg har gjort oss ekstremt bortskjemte. Vi synes liksom at alt burde ligge til rette for oss til enhver tid. (Og da mener jeg ikke «oss» som i «alle oss», men «meg».) Vi vil ikke vente på å få betale i kassa, vi har det for travelt! Vi skal tross alt på hytta eller på kafé eller ett eller annet superviktig som gjør at 20 sekunders venting i kassa er hårreisende! Det er ikke akseptabelt at ikke alt bare ligger til rette for meg her og nå!

«Så du har aldri vært irritert i kassa du eller?»

Joda, jeg har selv opplevd følelsen av utålmodighet, jeg skal ikke late som noe annet. Hvis det er tre kunder foran meg i køen, så hender det jeg tenker at herregud, kan de ikke bare få en til som kan ekspedere? Men så prøver jeg å tenke etter hvor travelt jeg faktisk har det, og hvor stor krise det er om jeg er noen minutter lenger i butikken. Som regel er det virkelig ikke noen krise i det hele tatt. Jeg har aldri opplevd å bli oppringt enten hjemmefra eller fra jobben med spørsmålet om hvorfor det tar så lang tid å handle; burde jeg ikke vært hjemme for tre minutter siden? 😛

En liten øvelse til deg! 🙂

Neste gang du er frustrert over at du må vente, eller synes noen ikke gjør jobben sin sånn som DU skulle ønske: prøv å sett deg i deres situasjon. Vis litt empati, tenk etter hvordan vedkommende kan tenkes å ha det inni seg. Tror du faktisk at han eller hun motarbeider deg og ditt liv med vilje?

Og hvis du er en av de som har kjeftet på noen som ikke var i kassa akkurat da DU kom ruslende, spør deg selv om du egentlig er i posisjon til å irettesette noen som gjør så godt de kan for at du skal få billig mat. Eller tror du kanskje vedkommende har nok krav og press på seg fra sjefen?

Og så synes jeg du kan spre dette innlegget – del det på Facebook og oppfordre folk til å lese det. Det er ikke så ofte jeg synes at det jeg har å si er kjempeviktig, men akkurat dette med medmenneskelighet og å være litt hyggelige mot hverandre, det synes jeg er viktig.

Gi hverandre litt slækk, vi prøver så godt vi kan, de aller fleste av oss! Vær den som bidrar til at andre får en god dag – vis litt medmenneskelighet!

Smil! Illustrasjon fra Pixabay.

Har du opplevd noe lignende selv, så kommenter gjerne. 🙂

Legg inn en kommentar